dobetter-norge-v2

I den norske rettspraksisen angående omsorgsovertakelse for småbarn under 2 år har høyesterett fastsatt at dette aldersgruppen bør dekke et særlig område på grunn av deres spesielle behov og fareforhold. Dette prinsippet, kjent som "best interests of the child"-principlet (BIC-principle), er en sentral del av den internasjonale barnevernsretten och har blitt inkludert i norsk rett gjennom FNs konvensjon om barnetsrettigheter og Den europeiske menneskerettskonventionen. I praksis betyr dette at når det dreier seg omsorgsovertakelse for småbarn under 2 år, må myndighetene vurdere hvilken løsning som er mest til nytte for barnets personlige behov og situasjon. Høyesterett har i flere dommer avgjort at BIC-principle må tolkes med stor forsiktighet. I en vurdering fra Høgere rett, HR-1986-573-A (20/4), ble for eksempel et omsorgsovertakelse tilbakeholdes på grunnlag at barna var under to år. Praktisk sett betyr dette at myndighetenes beslutninger om omsorgsovertakelse må være grunnlagt på en grundig vurdering av barnets individuelle situasjon. Så snart det er mulig må barnet returneres til hjemmet dersom situasjonen har forbedret seg.

Ja, Barne- og familiedepartementet kan i visse tilfeller fatte vedtak om omsorgsovertakelse eller midlertidig plassering ut av hjemmet for et barn som bor fast hos foreldrene uten eget samtykke fra både mor og far. Dette er regulert i barnevernloven, spesielt kapittel 5A. Barne- og familiedepartementet har myndighet til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse eller midlertidig plassering når det er nødvendige for barnets beste. Dette kan skje hvis foreldrene ikke samtykker, men Barnevernet mener at dette er absolutt akseptable grunner til å gripe inn. I praksis betyr det at selv om foreldrene ikke har gitt samtykke, kan Barnevernet gripe inn hvis de mener situasjonen er så alvorlig for barnet at ingen annen løsning vil være tilstrekkelig. Dette innebærer ofte en vurdering av både foreldrenes og barnets behov, samt eventuelle risikoene ved å vente med handling. Det avhenger ofte fra de individuelle situasjonene (jf. barnevernloven § 5-10; Barne-, ungdoms og familieutvalgets innstilling fra november 2004).

Samværet mellom foreldre eller andre nære kan være et viktig aspekt av omsorgen. Barnetilsynet har utarbeidet faglige retningslinjer som skal bidra til at det blir avgitt mer informasjon om samværsretten og hvordan rettstilstanden for foreldrene kan fastsettes (jf. Barneloven § 4-2). Rettslig grunnlag for foreldrenes rettigheter og plikter, inkludert deres omsorgsforpliktelse overfor barnet (jf. Barneloven § 4-1), er fastslått i loven om barnebidrag. Den juridiske rammen gir et rammeverk med klare prinsipper. Faglige anbefalinger fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) understreker at det er viktig å ta hensyn til barnets behov, ønske og situasjon når man avgjør hvilken type samvær som skal være i sted. Bufdir anbefaler også bruk av en strukturert metode for evaluering og oppfølging. Praktiske implikasjoner er at det kan være nødvendig med regelmessige evalueringer ved samværet, både fra barnevernmyndighetens og bidragspliktig side. Dette sikrer at barnets behov blir dekket og gir muligheten for nødvendige endringer.